Om oss Anmeldelser Nyheter

 
Restauranter: Nyheter
Gourmettur til St. Petersburg


Les om femstjerner.no sin gourmettur i turbokapitalismens St. Petersburg




Tror du at turbokapitalismen har frelst russerne fra kommunist-elendet? Tro om igjen. Tenk heller at ting får andre former, men forblir, vesentlig sett, ved det samme. Overdrivelse? Vel, det er jo ikke lenger masseutrenskninger, bare mindre mafiautrenskninger. Men tida under Stalin, da statsparanoiaen nådde uante høyder, lever videre, til og med innenfor fredens og hyggens høyborg. Ja, innenfor en trivelig restaurantverden finner man den kalde krigs mentalitet intakt. Dette er konklusjonen etter å ha frekventert de antatt beste restaurantene i St Petersburg.

Etter først å ha blitt ranet mens vi spaserte langs renommerte Nevskij Prospect, trasket vi videre for å beskue herlighetene i Isak-katedralen. Etter sightseeingen entret vi Taleon, en nyetablert luksusrestaurant som serverer businesslunsj til 14 dollar. Taleon er en del av et nylig restaurert palass ved navn Eliseev Hotel Palace. Det er så nobelt at skittnivået på skoene blir omhyggelig gransket før man slipper inn. (Russerne er kjent for å avsløre seg pga fottøyet.)

Idet vi trådte inn, spurte de om vi hadde passene våre med. Dere må ha passene med skal dere spise her, sa den unge uniformerte damen bestemt.
-Our passports, at the hotel, svarte vi.
-Do you have visa-card?
Visakortet ble så kopiert og venninnen min ble fotografert. Under fotoseansen ble jeg dyttet lett tilsides. Så ble vi ført inn i heisen opp til Taleon i fjerde. Idet vi steg ut av heisen, fikk en av de ansatte øye på mitt gul-svarte engangskamera m/flash.
-No photo here. Company rules!
Vel inne i restauranten spiste jeg en horribelt sunn fiskesuppe m/transmak. Min venninnes Rødbetsuppe (Borsch) samlet opp i seg hele 60-tallets tristessekjøkken. Under forretten ringte mobilen min. Etter å ha knøvlet en stund med å finne svarknappen, ilte servitøren til.
-No mobil phones here. Company rules!
-Ok, ok.
Biff Lindstrøm'en smakte ok (vanskelig å trå helt feil med Biff Lindstrøm - selv om jeg antakelig kunne klart det), men de frosne grønnsakene minnet meg, litt hjemmekoselig må jeg innrømme, om Amerikansk blanding. Etter hovedretten benyttet vi flukten fra KrF-pietismens helseterror til å fyre opp et par sigaretter.
Servitøren ilte til.
-No smoking at business lunch. You can smoke here, sa han og pekte på to stoler ved heisen.

Da fikk vi med ett øye på en lekker balkong og, i vente av dessertene, gikk vi ut på balkongen og så utover St Petersburg. St Petersburg lå badet i sol; frostig og polart. St Petersburg er en blanding av Madrid og Amsterdam plassert i et polarområde à la Narvik eller Tromsø. Det er enormt lyst og dette lyset gjør bygningene, uansett hvor monumentale de er, nokså nakne og romlige. Det er noe langstrakt og evig over St Petersburg, tenkte jeg. Kunstig også. En eldre engelsk forretningsmann ankom balkongen med sin unge russiske venninne. På alle de stedene vi hittil hadde vært, hadde vi observert en eldre forretningsmann fra vesten sammen med en ung russisk dame. Vi småpludret litt med paret og fikk et par uinteressante restaurantanbefalinger.
Plutselig befant servitøren seg på balkongen.
-No smoking here.
Jeg forsøkte å karte sigaretten mot muren.
-No, no. Med hvite hansker la han sigarettene våre i to askebegre og flyttet dem, påaktet, som om det var urnen til en tsar, bort til stolene ved heisen.
Etter desserten måtte jeg på toalettet. Servitøren ilte etter meg.
-Where are you going?
-Toalett, sa jeg.
-Ok, sa han og jeg fikk gå på toalettet, helt alene, viste det seg.
Idet jeg returnerte var det to veier inn i restauranten. Servitøren kom mot meg. Øynene blunket sjenerøst og munnvikene dirret anstrengt liberalt.
-You can choose which way you want to go in.
Choose. Valg, Frihet. Det føltes nesten umenneskelig. Uhørt! Jeg kunne velge, velge hvilke av de to rutene som skulle føre meg tilbake til restaurantbordet.

På Grand Hotel Kempinski, hvor vi bodde, anbefales to av restaurantene. To av de aller beste, sies det. På Caviar Bar får man Beluga, Sevruga, Osetra til en tredjedel av prisen på tax-free kaviarbutikken på Kastrup. Altså, en forrett bestående av de dyreste kaviarene m/blinis, rømme & løk til (relativt) sympatiske 150 kr. -The first shot vodka is on the house, sa kelneren og ble lett skuffet da det bare ble med den. Den russiske sjampanjen avga lynkort ettersmak, men passet utmerket til det kaspiske kaviarutvalget. La det være klart, det blir umulig å meske seg med norsk kaviar etter dette.

Restaurant Europa ved det samme hotellet er i verdenklasse, eller "in a class of its own" som pålitelige Fodor's guide skriver. De fire forskjellige versjonene av foie gras (200 kr) overgikk de jeg har spist på flere to og trestjerners michelinrestauranter i Paris. Restaurant Europa er forøvrig en fransk restaurant. Hver gang jeg får en kulinarisk Jarl Kulle-opplevelse, viser det seg at restauranten har hyret inn en fransk chef. Det slår sjelden feil. Fins det en fransk chef med bakgrunn i en fransk gourmetrestaurant, er måltidet reddet. Jeg må innrømme det, lite lysten som jeg er til å innrømme en så arrogant nasjon et slikt fortrinn. Men jeg må medgi, nok en gang, etter å ha vært i St. Petersburg, at det franske kjøkkenet fremdeles er hjørnesteinen i restaurantverdenen.

På restaurant Palkin har de verdens flotteste toaletter. Alt er blått. Idet du stiger inn i restauranten, har de, som symbol på den nye tida, plassert en mercedes ved trappeoppgangen. Hvordan de klarte å få en svart luksusbil opp i en andreetasje, skjønner ikke jeg. Middels mat i noble omgivelser, omgivelser som, nyoppusset elde til tross, ikke er i nærheten av estetikken på toalettene. Den overivrige servitøren bedyrer at utlendinger ikke tror han er russer. På meg virket han russisk, men jeg hyklet villig i vei og sa meg enig i de etniske refleksjonene hans.

Siste kvelden spiste vi på Dvorianskoye Gnezdo, like utenfor bykjernen. Enda et rehabilitert palass, pusset opp av nyrike turbokapitalister. Etter å ha glidd langs de isbelagte fortauene en times tid, nådde vi, nokså usvett, Nobel Nest, som den oversettes til på engelsk. På Gnezdo koster den billigste hvite 850 kroner. Vil du ha en Lanson Brut, må du opp i 2000 kr. Altså 8 ganger norske polpriser. I ren irritasjon sa jeg til servitøren at jeg aldri hadde sett lignende priser, aldri i hele mitt liv. -Never. Dette var en overdrivelse ettersom en Vina Sol i Kairo var priset til 750 kroner. Servitøren påsto at alle råvarene deres var 'best in the world'.
-We will see, sa jeg (med smørkniven lett dirrende i hånden), og bestilte to miniatyrversjoner Coke Light (40 kroner).

Tournadosbiffen (350 kr) var god og andebrystet (350 kr) ok. Godt, ok, men ikke mer. De preleninistiske salene var så tomme og taket så himmelhøyt at kulden snek seg inn i kroppene våre. Og ikke hadde vi råd til å varme oss med en Lafite eller en Latour heller.

Neste dag var vi forkjølt. Vi holdt oss til room-service. Dvs, ølet hadde vi kjøpt på den lokale butikken på Nevskij Prospect. Ferieturen hadde begynt å koste. Vi var i grunnen glade over snart å forsvinne fra landet.

Jeg tror jeg vil anbefale folk å dra til Russland, sa jeg til venninnen min mens jeg tømte Carlsberg-burken. -Nei, ikke pga restaurantene. Det er noe apokalyptisk over Russland. Det uttrykker på en grovmasket måte hva som ulmer rundt om i verden.

Til nå har de russiske myndighetene klart å dysse folk nede med fløyelsrevolusjoner og drømmen om rikdom. Men hva nå når de skjønner at de aldri vil få del i denne rikdommen, at markedskaken ble delt opp til de få på 1990-tallet? En ting er i hvert fall sikkert. Orwell's "all people are equal, but some are more equal than others," har samme profetiske pregnans i dagens Russland som i gårsdagens.

Av Per Bjørnar Grande




Publisert: 13.02.2007 00:00:23



Siste nyheter:

Anbefalte restauranter i Izmir

Bedre enn sitt rykte

Bergens fem beste restauranter, 2016 (Bergen's Five Best Restaurants)

De beste hotellene m/restaurant

Et hypotetisk etergilde: Finnegaardsstuene 2019

Femstjerner besoker Michelinstjernerestauranter

Femstjerner på Facebook

Femstjerner.no tester luksushoteller og luksusrestauranter i Roma

Frankfurts beste gourmetrestauranter

Gode restauranter i Istanbul i 2013. (A Selection of the Best Restaurants in Istanbul in 2013)

Gourmetkampen i Europa og Norge

Gourmettur til St. Petersburg

Hva er egentlig det beste av Londons topp hoteller? Av Per Bjørnar Grande

Impresjonistisk beskrivelse av Istanbul-hoteller

Madrid, den nye gourmethovedstaden

Madrid, the New Gourmet Capital?

Om michelinstjernene 2008

Om michelinstjernene 2009

Per Bjørnars guide til Kairos beste restauranter

Service

Opphavsrett © 2006-2018 FemStjerner.no | Sitemap